Blogg

Traktet etter skogens skjulte gull


Det ble sopp nok til alle!

Vi møtes alle her på GOTT, før noen av oss dro ut i skog og mark for å plukke sopp.

Humper og dumper, som det var mange av, gjorde det vanskelig for oss og vi måtte stable oss over stokk og stein. Det var kjempegøy å få utfordre seg selv i et slikt terreng. Soppen liker seg best i våte områder med mose og myr. Det er også lurt å leite under blader og bak stubber.

Så blide blir man når man finner det man leter etter.

Det var et solid femkløver som dro på denne soppturen; Andreas, Remy, Karin, Nora og Lars.

De var et ulendt terreng som møtte oss med smale stier og mye opp og ned. Greiner og kvister var det over alt men det brydde vi oss ikke noe særlig om. Noen fikk til og med et lite gjørmebad, bare Lars kom tørrskodd hjem. Det som er fint med sopptur er at man både får trim og frisk luft. Å være i skog og mark er sunt og godt for kroppen. Alle hadde smurt matpakke til turen og den smaker ekstra godt etter en flott tur i skogen.

Ikke lett å skille sopp fra dødt løv bestandig!

Bare det å spise nisten i et annet landskap enn det vi er vant til å være i hver dag er en opplevelse. Etter at matpakken var spist kom vi over et felt med masse flott traktkantarell slik at vi fikk fylt godt oppi kurvene. Soppen skal vi bruke til lunsj (som nå er flyttet til torsdager, grunnet Epleslang).

Skogens kongle på jakt etter skogens gull

Før soppen ble brukt måtte den renses for jord og andre skogslignende avfallsstoffer. Dette oppdraget fikk Anette, Knut Andre og Munazzah. De mener alle tre at dette var en fin samarbeidsøvelse, det var også gøy å gjøre noe litt utenom det vanlige.

Slik ser en traktkantarell ut.

Sonja (med litt hjelp fra Lars) lagde lunsj av soppen. Det ble pasta linguine med soppsaus etter Bent Stiansens oppskrift.

Her skiller de gull fra gråstein.

Siste innlegg
Archive